Frykt er en av de vanligste og viktigste følelsene til både mennesker og dyr. Uten frykt ville vi sannsynligvis ikke klare å overleve. Når vi opplever frykt, kommer vi i alarmberedskap og gjør det som er nødvendig for å komme tilbake til den trygge tilstanden. Den normale, automatiske responsen på frykt er enten å flykte unna faren, eller å kjempe mot den.

Reaksjonene på frykt kommer automatisk fra den mest primitive delen av hjernen, gjennom det autonome nervesystemet. Dette er den delen av nervesystemet som vi ikke kan kontrollere direkte. Signalet som sendes ut i kroppen, er FARE! og kroppen forberedes på enten flukt eller kamp. Dette skjer helt automatisk uten at vi behøver å planlegge det eller forberede det på annen måte. Samtidig kobles en del av de kognitive funksjonene ut (se siden "Sinne og kognitive funksjoner").

Det er helt normalt å bli redd når du er i fare, når du blir truet eller når du tror du kommer til å dø. Men årsakene til frykt er mer komplisert enn som så. Vi kan nemlig også kjenne frykt når vi kommer opp i situasjoner som ikke er direkte livstruende men som likevel kan være ubehagelige. For eksempel kan noen mennesker kjenne sterk frykt når de aner at de kan komme til å bli forlatt eller sviktet. Andre kan merke frykt når de blir minnet om en tidligere opplevd, livstruende eller smertefull situasjon.

Frykt og redsel kan være sterke følelser. Hvorfor er det da mange mennesker som sier at de aldri er redde? Årsaken kan være at fryktfølelsen er blitt tabu. Har du noen gang opplevd at andre har sagt "dette er ikke noe å være redd for!" Hvis et barn hører dette noen ganger, vil frykt etter hvert bli en forbudt følelse. Pappa sier at jeg ikke skal være redd, så da må jeg ikke være det! Følelsen frykt undertrykkes, men ubehaget og smerten kjennes likevel og vil derfor sette i gang reaksjoner i oss.

Selv om jeg merker frykt (eller det sterke ubehaget knyttet til følelsen) uten å erkjenne at jeg er redd, vil det autonome nervesystemet likevel sende fare-signaler ut i kroppen. Jeg kommer i alarmberedskap: musklene spennes, hjerterytmen øker, pusten går raskere osv. Denne alarmtilstanden kan da lede meg til å gjøre noe som jeg kan komme til å angre på senere, f.eks. et sinneangrep rettet mot en annen.

Hvis du er usikker på om du har problemer med følelsen frykt, kan du spørre deg selv: når sa jeg sist, enten høyt eller til meg selv, at jeg var redd? Var svaret ditt at du aldri har sagt eller innrømmet dette, eller at du antagelig ikke har vært redd siden du var barn? I så fall er det sannsynlig at frykt er en følelse du etter beste evne forsøker å undertrykke.